I fjor i Marienbad
Det er opplest og vedtatt: «I fjor i Marienbad» er en av verdens beste filmer!
Regissøren Peter Greenaway skrev at denne franske filmen fra 1961, som vant Gulløven i Venezia i samme år, var den viktigste innflytelsen på hans arbeid. Storheter som Ingmar Bergman, Federico Fellini og Akira Kurosawa beundret filmen og brukte den som et lærestykke. Stanley Kubrick stjal mye fra den da han lagde «Ondskapens hotell», David Lynch var inspirert av den da han skapte «Inland Empire». Moteskaperen Karl Lagerfeld lanserte en kolleksjon basert på filmen i 2011.
«I fjor i Marienbad» er ikke for alle – den passer for dem som vil se vidunderlig fotografering og er villig til å la seg forføre av filmens magi.
På et luksushotell møtes en mann og en kvinne, og kanskje møttes de på samme sted året før. Det er på en måte en surrealistisk film, men for meg er handlingen underordnet. Det kommer ingen konklusjon, og vi vet ikke om vi er vitne til sannhet eller drøm.
Filmen er gåtefull, tid og rom flyter i drømmeaktige sekvenser. Kameraet kjører gjennom utrolige interiører, og ut i en sanseløst vakker park. En voiceover repeterer teksten igjen og igjen. Opptakene er i sort-hvitt og widescreen. Det handler om tid og sinn, og samspillet mellom nåtid og fortid. Atmosfæren er som i en tilbakevendende drøm – eller som minnet om en drøm.
Lyset og bildene er magisk. Den vakre hovedrolleinnhaveren Delphine Seyrig bærer elegante kjoler kreert av Chanel. Det spilles og gambles som et kontrapunkt til filmens sensuelle stil.
Alain Robbe-Grillet skrev manus og grunnla ideen om dekoren og kamerabevegelsene. Alain Resnais er regissør. Filmen er tatt opp i løpet av ti uker i Østerrike, location er palassene Nymphenburg og Schleissheim.
Vi må ikke glemme at det er mye å glede seg over, tross alt!