En hyllest til Frans Widerberg som forlot oss for noen dager siden.

Denne vakre fuglen er kanskje en hilsen fra sveveren Frans Widerberg? Stein Mehren – vår store poet – skriver om Frans Widerberg:

… Frans Widerbergs bilder, en intens gjennomskinnelighet, der tomheten og ensomheten ser på seg selv – og ser. Øyeblikk: Av forferdelse. Ømhet. Drøm. Lengsel. Plutselig å se sin egen eller sin elskedes hånd som et ‹romskip› i et kosmos. Eller som en fallende sten i en avgrunn. Et stykke evighet som vil ut av tiden. Fordømt til å bli i sin egen kropp. En legemlighet som er gåtefull, og som selv i kjærligheten og døden beholder hemmeligheten …

… Hva er så drivkraften i en kunstner? – En sorg. En sorg det ikke er mulig å avsløre for kunstneren selv. Andre må gjerne psykologisere bort hans vei til kunstverket, men kunstverket blir stående.
Og selv må kunstneren gjerne forsøke å betro seg. Alt han gjør er forkledninger, masker, ikke minst selve avsløringen. Den er en ny maske. Men med alle forkledninger peker han mot denne sorg.
Og i alle forkledninger kommer den til syne.
Som jubel, fest, innvielse, skjønnhet …